Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
snakker med Credo Hva får en progrock vocalist til å lese en biografi om gitaristen Ritchie Blackmore?
Ritchie Blackmore er utvilsomt en mester I sitt fag, min interesse kommer fra kjøp av albumene Rainbow Rising, for lenge siden, samt Long live Rock `n` Roll. Jeg både spiller og elsker disse albumene og de introduserte meg til ”the man in black”. Så ble det Rainbow videre, men jeg begynte å miste interessen noe etter ”Difficult to cure”og så ble det baklengs inn i Deep Purple mark 2 og 3. Var ikke overbevist over utgangspunktet for Blackmore`s Night, men må innrømme at han har klart det igjen. Fra å være svært skeptisk har jeg gått til å bli skikkelig fan.
Har du noen store Blackmore øyeblikk å dele med oss?
Jeg har aldri truffet Ritchie, men har kjære minner fra Rainbow
konserter, være tenåring og lytte til ”Rising” for første gang og bli
satt ut av musikken jeg hørte. Vi var en gjeng som kjøpte billig øl og
gikk rundt til en kompis sitt hus sammen med kjærestene våre og eh, vel
– du vet, lyttet til ”Rising”.
Jeg vokste faktisk opp i Heston, 200 m fra Ritchie Blackmore`s hus, selv om jeg ikke visste det da.
Hva er dit syn på kvaliteten på Blackmore`s Night musikken – og er det prog?
Blackmore`s Night, ja I mitt hode er det prog “vibber” på gang, men mer
I den sanneste betydning av ordet mer enn merkelappen som er satt på
musikken bandet mitt spiller. Når det gjelder kvalitet, vel det er
fantastisk, RB`s evne til å mestre hvilken som helst sjanger han velger
er et testament over hans evner og hans musikalsk dyktighet.
Finnes det et stort prog øyeblikk i Blackmore`s karriere?
For meg er side 2 av Rising (viser min alder her ettersom jeg refererer
til den originale LP`en), så prog som det går an, med Ritchie.
Stargazer og Light in the Black, med sin sprading, pomp og det
seremonielle i det hele, den musikalske tapperheten, det lyriske
innholdet, de feiende bildene og måtene sangene er bygget på. Det
grafiske på omslaget, utbretten, det fortsetter og fortsetter……
Fra Purple tiden elsker jeg Burn og Stormbringer av samme grunn!
Hva er et “must” i en prog komposisjon.
Vel, det meste kom vel fram I beskrivelsen av Rising! Men jeg liker at
musikken er lidenskapelig, noe andre mennesker kan relatere seg til,
jeg liker gode og sterke melodier, låter, refreng, men kombinert med
musikalsk behendighet. Jeg mener ikke bare dyktige triks, bare for
triksets skyld. Jeg liker også å male bilder og mønstre med sangene
mine, det er det folk sier de liker med CREDO og vi ser ut til å være
godt plassert og likt i Prog / Neo Prog bevegelsen fra tidlig 80 tall
til midten på 80 tallet, vel i hvert fall i UK.
Så – CREDO, hvorfor kale et band for akkurat det?
Vel, en del mennesker ser ut til å tro at det ensidig stammer fra
sangen Credo fra Fish sitt album Internal Exile album, men for å være
ærlig er det mer en tilfeldighet enn intensjon. Jeg ble med i bandet i
91, eller 92 og vi hadde ikke noe navn på den tiden. En dag da Tim
(gitar) og jeg satt på hjemmekontoret hans og lekte oss med Thesaurus
på pc`en kom det opp en mengde ord, men vi likte utseendet på ordet
CREDO. Det er kort, interessant, et ord folk flest gjenkjenner, men
ikke helt vet hva betyr, det er en keltisk slutning i i navnet og Tim
og Jim (bass og bv) er begge skotter, så det traff bra på en mengde
punkter.
Jeg pekte på det faktum at det var en sang av FISH til Tim, vi
diskuterte det, vi trodde ikke vi kom til å gi ut noe album, eller dra
på turne, så vi så ikke noe problem i det. Samtidig mente vi at det var
en klar innflytelse av tidlig Marillion/Fish i musikken vår og det
ville gi folk som visste det en idè om hvordan vi hørtes ut. Men, som
sagt, FISH tanken kom i etterkant.
Visste du at CREDO betyr ”å tro” – ser du på historien til bandet er
det svært passende at en gjeng musikere på vår alder, med de problemene
vi møtte under innspilling av RHETHORIC kun ville få det til om vi
virkelig trodde på konseptet.
Dere har to utgivelser bak dere, med 11 år I mellom dem – hva skjedde?
Hvor lang tid har du?! Vi ønsket å gi ut album 2 på samme dag og dato
som det forrige og da måtte vi vente 11 år…..Nei, spøk til side, en
venn sier de årene kunne blitt en glimrende film.
Noen av sangene ble spilt før Fields of Vision (FoV) kom ut, ”The
Letter” ble spilt kvelden før FoV ble lansert. Den er blitt spilt inn 3
ganger, den er til og med på et Cyclops samlealbum, men det var en demo
versjon – og det merkes.
Første sak var at Mike Stovoldt(tangenter på FoV) forlot bandet omtrent
et år etter utgivelsen, vi var heldige og fikk Mike Varty , via en
mengde bisarre sammentreff…..Vi visste at i Mike Varty hadde vi en
produsent med rikelig talent. Dette var klart etter vi hadde lyttet til
Janisons Edge albumet – og til tross for at han ble kontaktet av Martin
Turner fra Wishbone Ash for å produsere deres album (han fikk med seg
vårt live satt da vi spilte support for dem) ønsket vi å gjennomføre
Mike sin visjon for albumet.
Vi gjorde trommesporet i Thin Ice studioet, siden det hele tiden var
hensikten å få Karl Groom til å gjøre siste mixen, for så å forsvinne
inn i Mike`s hjemmestudio (Gargoyle Studio) for å bygge resten av
albumet.
En av grunnene til at det tok så lang tid var at vi ikke er
heltidsmusikere og mye av albumet ble spilt inn kvelder og i helger.
Jeg spilte inn deler av albumet i dress!
Den lange tiden vi brukte gjorde at vi holdt på til vi var totalt happy
med hver eneste detalj. Jeg vet jo at vokalen på FoV ble gjort på bare
en ettermiddag! Mens på det nye albumet brukte jeg omtrent 2 – 3 uker
til sammen i studio. På hver låt gjorde vi opptak av 3 vokallinjer og
valgte den beste.
Mike er liksom proggens ”Phil Spector” og han bygde en en svær vegg av
lyd, mange sier stadig til meg at hver gang de hører RHETORIC hører de
noe nytt. Det er faktisk ting der jeg ikke husker at jeg gjorde!
Vi gikk gjennom en lang periode hvor vi aldri var sammen i samme rom på
samme tid. I 3 – 4 år møttes vi bare ved juletider for et måltid og for
å lytte gjennom det vi hadde fått gjort og hvor vi var.
De fleste som har fulgt oss vet vel også at jeg har vært mye syk. Det
har resultert i fire store operasjoner i løpet av de siste fem årene,
det hadde stor innvirkning på bandet. Jeg er glad for å kunne si at jeg
nå er ved god helse, og den siste operasjonen for ca.8 uker siden var
forhåpentligvis den siste…..
Minn meg på å vise mitt 35 cm lange arr når vi kommer til Norge!
Tekstene
ble primært skrevet av et medlem på den første utgivelsen, han forlot
så bandet. Hvordan maktet du å ta over hele ansvaret for det
tekstmessige?
Vel, det meste av det første albumet var skrevet
da jeg kom med. Vi gjorde mye små endringer, også jeg bidrog. Jeg hadde
vært med i et suksessfullt band før CREDO og skrev da all teksten.
Kerrang magasin beskrev arbeidet mitt den gang som ”noe som savnet
sidestykke i prog rock kretser”. Så, selvfølgelig ønsket jeg å bruke
mitt materiale i bandet som ble CREDO. Faktisk beste Mike Stovold og
jeg at vi skulle skrive sammen for det neste albumet, slik vi hadde
gjort det på låtene Party og Phantom på FoV. Etter noe tid ble det
tydelig at Mike ikke var tilfreds i bandet, av flere grunner, og han
brøt med oss på kort varsel et års tid etter at FoV kom ut. Slik ble
det liksom meg som skulle ta meg av tekstene. Jeg liker godt å synge
andre sine tekster også, men det ble bare slik at jeg skrev tekstene.
Mark
– det er blitt sagt at du fikk henvendelser fra flere band før CREDO ,
noen av dem er I dag store navn på proghimmelen, men du sa alså nei.
Angrer du i dag?
Ole, du er vel briefet, ikke sikker på hvilke
rykter du har hørt, men på en måte er jeg lei. Jeg ville ønsket å få
bli en del av band jeg selv har vært fan av – evig, det ville vel alle,
eller? På den andre siden – jeg er lykkelig i livet, har en vidunderlig
kone og to flotte, unge sønner, ville det vært slik om jeg var med i et
av de andre bandene? Det får vi vel aldri vite. Ville et annet band
holdt ut med sykdommen, sykehusoppholdene og lange perioder hvor jeg
ikke kunne opptre? Jeg døde nesten to ganger, hvem vet?
Ja, det ville vært en drøm som gikk i oppfyllelse å stå midt på scenen
med mine helter rundt meg og si: ”Thank you, we are???????Goodnight”
Uansett har jeg realisert mange av mine drømmer i CREDO etter at
RHETORIC ble utgitt, så jeg teller mine seire, hver dag.
Hva tror du det er som gjør at prog musikken vokser i et nytt millennium?
Jeg mener det er to gode grunner, først og fremst good kvalitet på
musikken, velskrevede tekster, eksepsjonell sceneframføring – det vil
alltid treffe et publikum. Internet er også en årsak. Folk som elsket
”god og ordentlig musikk” og band har blitt etablerte med familie,
karrierer, hus, osv og etter hvert som livet blir litt mer strukturert
for dem kikker de etter band og musikere som kan stimulere dem igjen,
selvsagt gjennoppdager de noen av de gamle navnene – samt noen nye, som
CREDO, hvor musikken reflekterer de verdiene fans leter etter.
Hva er styrken og kjernen i CREDO?
Jeg tror den åpenbare styrken er kvaliteten på sangene, live
opptredenen og albumets produksjon. Tim og Jim har spilt sammen i
nærmere førti år nå, det bare må hjelpe, selv Martin (trommer) som er
vårt nyeste medlem har vært med i hele ni år! Den andre store styrken
er kjemien i bandet. Det finnes nok sannsynligvis musikere som
individuelt sett er bedre, men som et band er vi helt konge. Tim ble
kåret som 7 beste gitarist, Mike 10 beste på keyboard, jeg selv ble
kåret som nummer 9 på vokal og CREDO kom på en 10 plass i Classic Rock
Society Awards – noe som er stort, men noe vi ikke hadde fått til uten
den gode kjemien oss i mellom.
Hva med fremtiden. Blir det en ny utgivelse før 2016?
Vel, jeg håper det, da er jeg 52, så det bør vi greie!
Det nye albumet blir faktisk skrevet og jobbet med mens vi snakker. Jeg
tror vi har en tittel klar. Coveret vil snart bli påbegynt og målet er
å ha albumet ferdig i løpet av året. Så blir det turnè for å få det ut.
Håper virkelig vi kan komme til Norge og spille for dere! Hvis du som
leser dette kan hjelpe, så ta for all del kontakt!
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
snakker med Credo
