|
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
snakker medAndy Sears of Twelfth Night
 Stemmer
det at Andy Revell var drivkraften I 1978?
Bandet
har opprinnelsen sin i
en veldedighets konkurranse på Reading University hvor Brian og
Revell slo seg sammen og endte opp med å vinne! De spilte to
sett med Für Helene One & Two, under navnet The Andy
Revell Band.
Senere kom Clive, så Rick og for en kort stund Geoff(siden
bandet øvde I hjmeet til hans foreldre I Manchester!). Geoff
forlot bandet etter en lokal spillejobb, for å bli med igjen i
1981, omtrent samtidig med at Rick forlot bandet, for så å
returnere i 1982. Geoff forlot bandet igjen i 1983, som var året
jeg kom med og ble til 1986. Forvirret?
 Er
du enig i at GENESIS, tidlig PINK FLOYD og WISHBONE ASH var
hovedinnflytelsen for musikken til T.N.?
Utvilsomt.
Vi
lyttet til alle disse gruppene, men jeg vil ikke være for snar
til å definere oss som influert av en bestemt artist. Set i en
helhet må vi få fram at vi var begeistret for en rekke
band med forskjellige musikalske talenter. Fra Pink Floyd til Yes,
John Martin til Wagner, Queen til Led Zeppelin, VDGG til The Sex
Pistols, U2 til Simple Minds, Cocteau Twins til Japan. Dete er
sannsynligvis årsaken til den store avstanden mellom mange av
våre komposisjoner, uansett tidsepoken de ble laget i. Jeg kan
ikke huske at noen var spesielt begeistret for The Osmonds, .
Jeg
har sett folk gi dere kreditt for å starte hele neo-prog
bølgen. Er
det noe dere ofte hører – og er dere av den oppfatning?
Vanskelig
spørsmål å besvare objektivt. La
meg si det slik at når Twelfth Night begynte hadde ingen en
bevisst kunnskap om at de gjorde en spesiell sjanger, mer enn at de
spilte musikk som appelerte til dem selv. Det er generelt sett
akseptert at Twelfth Night var I gang før Marillion, selv om
Marillion til syvende og sist lyktes bedre. Det var helt klart mye
vennligsinnet rivalisering mellom oss. Jeg husker bestemt at Fish og
Steve dukket opp på en av våre fester i huset til vår
lydtekniker, Robin Prior. For å være helt ærlig
bryr jeg meg ikke om hvem som startet det, det er viktiger å se
på hvem som gjorde hva. Tidsepoken mellom fødselen til
Twelfth Night og fremtreden av glimrende band som IQ, Pallas,
Pendragon, Solstice, Canis Major, Quasar er så kort at det er
irellevant.
Hvordan
definerer du prog?
Jeg
gjør det ikke. Andre gjør det. Det
er et va de største problemene med eksperimentell musikk
(oops..definerte jeg akkurat musikken?). For noen vil det være
slik at hvis en komposisjon ikke er over 20 minuter er den ikke noe
tess. Mens for andre vil en låt være diskvalifisert hvis
den ikke har noe som i det minste minner om et refreng. Kanskje er
den største faren for hva du enn ønsker å kalle
musikken vår fans/kritikere som ikke vil / ikke kan akseptere
endring. Det får meg til å tenke på fortellingen om
gåsen og gull-egget. På den andre siden er jeg lettet
over å si at de representerer mindretallet. Storparten av de
som liker oss går ikke i den fellen. Det er fantastisk godt å
kjenne at etter hele 20 år uten aktivitet er folk villige til å
reise langt(i enkelte tilfeller fra andre siden av jorden) for å
få med en konsert på to, tre timer. Ingen ba oss om å
signere en kontrakt hvor det stod at vi bare skulle spille
“neo/prog/symphonic/what-you-will
rock” før de kjøpte billetten :-) .
Hva
skjedde dad ere gikk fra Mann til Sears?
Vi
byttet vocalist! Selvsagt ble det lagt inn nye elementer ettersom jeg
skriver selv. Samt noen elementer ble lagt til side. Det skjede ikke
noe annet enn det man kunne forvente. Det “can’t/won’t change”
Mann/Sears gruppen kan fremdeles høres i det fjerne, men det
kan også Gabriel/Collins gruppen, eller Fish/Hogarth gruppen.
Til syvende og sist fortsatte vi bare med det vi var her for – lage
musikk. Band musikk er som regel et resultat av interaksjon mellom
alle medlemmene, samme hvem som kommer opp med den første
tanken. Uansett er det i hvert fall tilfelle når det gjelder
Twelfth Night. Det er en prosess, en idè –dugnad, med gi og
ta, triumfer og tidvis glødende argumenter. Hvis ikke hadde vi
bare vært politikere hele bunten.
Hvilke
sterke sider fikk dere inn i rampelyset da dere startet opp?
Valg.
Det var mye av det på sluten av 70 tallet. Top
of the Pops handle tom å bestemme hva folk skulle lytte til (et
synspunkt jeg delte med Sir Jimmy Saville, som jeg kjente for en kort
tid på den tiden). Samtidig ”Lancelot” personer som John
Peel presset på den alternative msuikk scenen. Jeg antar vi,
som mange andre, var innom The
Whistle Test oftere enn Top of the Pops. Ikke alle i vårt
nabolag hadde en gitar, eller kunne synge, så det var rimelig
enkelt å få en spillejobb og en del publikum, selv om en
ikke had penger til å kjøpe en øl. Bortsett fra
det må det sies at radioprogrammene var glimrende. Rett og
slett en musikalsk fest flere ganger i uka. Siden Twelfth
Night begynte og fortsatte som et eksperimentelt band regner jeg med
at vi rett og slett appellerte mer til Peel lytterne. (Peel var en
kjent msukkmedarbeider og programleder i BBC). Jeg mener de som var
litt trøte av den over kommersialiserte siden av
musikkbransjen. Ikke glitter, ingen tatoveringer, ingen motorsykler
var nødvendig – kun dongribukser, instrument og PA.
Noen
mennesker putter dere i samme bås som FISH-era Marillion – er
det noe du mener er en riktig.
Jeg
er helt uenig. Utfra en åpenbar årsak. Forskjellig
kombinasjoner av mennesker lager forskjellig musikk. Det er ikke en
overraskelse at folk gjør sammenligningen. Begge spilte og
jobbet jo samtidig i samme kretser med sammenlignbar stil på
musikken (eksperimentell). Kan jeg ta copy right på den
betegnelsen?
Hva
gjorde at alt startet opp igjen for dere med utgivelser og konserter?
Brian
fikk en telefon fra Dudu i 2004, han var en av de ledende i Tiana
Festival,
han ville ha oss som hovednavn en av kveldene. Heldige omstendigheter
gjorde at jeg allerede bodde i Madrid og kunne språket godt så
Brian henvite han til meg. Clive var i Australia, ingen av oss hadde
vært sammen de siste 10 årene så var jo sjansen lik
null. Allikevel takket jeg ja og opptrådde som Andy
Sears and The Knife(et talentfullt band fra Granollers, nær
Barcelona). Det ble starten. Jeg spilte på festivalen igjen i
2006, spesielt invitert. Rett eter det ringte Clive som hadde kommet
tilbake fra Australia. Clive og jeg hadde allerede i 1994 snakket om
å sette sammen et album samtidig som vi fullførte våre
forsinkede utdannelser på universitetet. Dessverre mistet vi
kontakten etter utdannelsen – jeg reiste til Spania og Clive til
Australia. Etter flere telefonsamtaler i mai 2007 var vi begge
overbevist om at vi skulle få samlet hele bandet med å
lokke eller lure! Det viste seg at alle var positive – så vi
slapp å bruke tortur. Dessverre kunne ikke Rick bli med oss.
Derfor ble ex-vokaisten fra The Host, Mark Spencer, en venn av meg
med. Rick ønsket oss lykke til. Når vi trekker fram
London konsertene var det som slo oss at vi fikk masse godvilje fra
folk og uselvisk støte fra alle involverte. Det samme
opplevde vi igjen i forbindelse med Tiana festivalen. Folk strakk seg
virkelig for å få det til. Vi følte oss beæret.
Et
annet aspekt er jo
Brian sin innsats for å holde fanklubben til TN i gang i 20 år,
sammen med en av bandets gode venner Mark Hughes. De jobbet med
diverse ”off the record utgivelser så som in the Night
og Entropy.
Legg til EMI utgivelsen av XII i 2005, takket være Stefan
Polzer i Sverige. Samt utgivelsen Live From London
Marquee DVD så er det jo som om det var uunngåelig å
starte og spille live igjen.
Du
var I sin tid
tilstede på en pub-gig med Coghlan (Quo) og Blackmore (Purple,
Rainbow, Blackmore`s Night) – fortell, fortell…
Lang
historie. Jeg har alltid vært heldig og vært omgit av
dyktige musikere. Lenge før Twelfth Night var jeg involvert i
diverse band prosjekter, både i og utenfor London: inkludert
Silva and 2000 (med min barndomsvenn Richard Leeves, bror til Jane
Leeves kjent fra sitcom serien Frasier),
Isis I & II (med Julian Dunkley og Graham Clayton, nå The
Tar Babies), Rapid Apple og Canis Major (med Tony Bodimead som dannet
Lime Sharks, jeg erstattet hans søster Jackie som senere
frontet Girl School).
Finner
du noen prog øyeblikk i Ritchie B’s karierre?
Hva
er prog? Bare tulla! Hvis
Stargazer
fra Rainbow
Rising
ikke eksperimental, hva er det da? Og
med full backing fra
Munich
Philharmonic Orchestra! For
meg er av alle Blackmore sine band sammensetninger, så er
Ronnie James Dio og Ritchie Blackmore TEAMET! Med Tony Carey sine
mystiske toner på keyboard og den solide veggen med Jimmy Bain
og den nå avdøde og fabelaktige Cozy Powell er det et av
mine favoritt album gjennom tidene! Hvis du er Cozy fan må du
sjekke Back
To The Light
og Another
World med min sjelefrende Brian May. Jeg tror jeg går og setter
på alle tre albumene nå. Snakkes om en dag eller to!
Hvordan
liker du Blackmore`s Night?
Jeg
liker det. Middelalder, historisk, nostalgisk
er ord som beskriver det. Jeg elsker melodi og harmoni, så jeg
er forutbestemt til å like det. Ingen tvil om det vil finnes de
festbremsene som vil gjøre gjentatte sammenligninger med andre
artister (hey-ho), men la oss ikke hjelpe dem her.
Hva
star på planen for TN i 2008?
Vi
har konserter på rekke og grad. UK på The PEEL 16.mai,
Rotherham Rocks Fest 2008 17.mai og en uke senere, den 24.mai er vi
headline på Tiana Festivalen i Barcelona, Spania. Det er også
andre planer på gang, men vi venter med å dele dem
foreløpig. Vi har masse avtaler på personlig plan også.
Mark skal redigere 30+ timer med opptak fra PEEL og Albany
konsertene, litt av en jobb.
Har
dere noen mål for live showene deres?
Ja
og nei. Hva
som helst kan egentlig skje – og det gjør det jo også.
Det krever mye øving og det er som oftest noe som må
gjøres i siste liten, endringer vi må gjøre, nye
idèer som skal tilpasses, men når vi entrer scenen er vi
som en levende, felles organisme. De fleste av oss har spilt sammen
så mange ganger at vi følger bare flyten og utviklingen.
Når det er sagt må jeg få legge til at det var
veldig nervepirrende å spille de første konsertene eter
vårt lange opphold!
Hva
skal til for å få dere til Norge?
Et
vikingskip? Seriøst, jeg er sicker på at vi alle ville
elsket å få anledning.
Skal jeg snakke for meg selv vil jeg si at jeg alltid har ønsket
å se det flote landskapet dere har hos dere. Alt kommer an på
tid og penger, å finne det.
Kjenner
du til noen norske band?
A-ha!
Du tok meg der!
Regner
med at invitasjonen røk der!
Dersom
du skulle beskrive TN med et ord – hva ville det være?
Kryptisk?
|
