spacer.png, 0 kB

Siste BN utgivelse

2008.jpg

Terraex Ny cd

somnia.jpg

Venner, samarbeidspartnere og gode kontakter

cdphoto.jpg


midnightcd.jpg  
 cato150.jpg jenedge.jpg 
oldencd.jpg    

Special friends

esther.png fml.jpg

spacer.png, 0 kB
spacer.png, 0 kB
Hjem arrow Diverse arrow Intervjuer arrow Transatlantic kommer med nytt album - vi snakker med Roine Stolt
Transatlantic kommer med nytt album - vi snakker med Roine Stolt
ImageDu har spilt gitar I en rekke store band I årenes løp, men du startet med bass. Hva fikk deg til å skifte?
Vet ikke – det er så lenge siden. Kanskje fordi at jeg gjennom gitaren har større mulighet for å uttrykke meg.
Du har spilt gitar I en rekke store band I årenes løp, men du startet med bass. Hva fikk deg til å skifte?
Vet ikke – det er så lenge siden. Kanskje fordi at jeg gjennom gitaren har større mulighet for å uttrykke meg.

Kaipa, et hardt jobbende, profesjonelt, progressivt rockeband gjorde deg til deres gitarist i 1974, hvordan ble den avtalen gjort.
Jeg hadde akkurat hørt dem og sett at de var en trio, ELP stil. Det likte jeg og etter at jeg møtte trommisen og hørte at de hadde ambisjoner og øvde daglig ringte jeg han og spurte om jeg kunne bli en del av bandet. Jeg gikk på audition og fikk jobben.

Hva betydde Kaipa for din karriere?
Veldig mye – plutselig fikk jeg sjansen til å bli fulltids muskier, bare 17 år gammel.

Hva er styrken til Kaipa?
Det tidlige, melodiske stoffet – samspillet mellom Hammond og gitar.

Hva gjorde at du ble med dem på comebacket I 2002?
Fordi Hans Lundin spurte meg og jeg tenkte – hvorfor ikke?

Hvorfor forlot du Kaipa for å lage ditt eget album, Fantasia – og hvorfor endte solo karrieren etter bare 4 år?
På den tiden, I 1979 og etter å ha vært der I 5 år med hundrevis av opptredener og 3 utgivelser bak oss følte jeg at bandet begynte å stagnere. Deler av bandet var mer interessert i å feste enn å lage musikk og øve.

I august 1994 slapp du albumet “The Flower King” og startet noe virkelig spennende og godt som ble bandet Flower Kings. Hva handler albumet om og hva inspirerte deg til å lage låtene på albumet – et album jeg aldri blir lei av.
Jeg bare så muligheten til å lage prog rock igjen med alle nye samplere og kule instrumenter som kunne lage en full symfonisk lyd. Jeg var også lei av å spille på andres album.

Finner du mye klassisk og / eller progressive elementer I Ritchie Blackmore`s spill, utgivelser?
Jeg så Ritchie mer som en blues guitarist, men med en interessant vinkling på bluesen – han var jo i DP og krydret med noen klassiske elementer. Jeff Beck, Ritchie og Clapton tok blues til nye lyttere gjennom å gjøre en fusion av alle ting.

Hva er styrken i Ritchies låtskriving og gitarspill?
I starten med DP er det energien og sounden, samt det innovative spillet med både finesse og råskap. Fender Strat`en og all Marshall`en hjalp også.

Transatlantic, av mange kalt en supergruppe, fortell oss hvordan bandet ble en realitet og om den creative prosessen inn mot første utgivelsen og den første konserten.
jeg fikk bare en e-post fra Mike I 1999 og han spurte om jeg ville bli med I et nytt prosjekt. Vi møttes i studio i New York og begynte å kaste ideer frem og tilbake oss fire i mellom, svært kreativt og utrolig kjapt. Vi er svært effektive som en enhet og utrolig fokusert.

Hvordan var det å spille med så dyktige musikere?
Veldig bra, men jeg er bortskjemt med fantastiske musikere fra Flower Kings, så det var no big deal, egentlig.

Du har også spilt med Andy Tillson og King Crimson trommis Pat Mastelotto, hva fikk du igjen for det som musiker?
Pat er en fantstisk fyr – svært hyggelig og veldig profesjonell. Vi har jobbet sammen nylig, med den nye AGENTS OF MERCY cd`en. Jeg har hjulpet han med noen greier han gjorde for Steve Wilson og et annet prosjekt med en av gutta fra Tool.

Flower Kings er en etablert størrelse som slipper album jevnlig og turnerer jevnlig. Hva betyr det for deg på dette tidspunket i karrieren din?
Vel, som du sier – det skjer jevnlig og det har tatt meg verden rundt til fantastiske steder, til vidunderlige fans, en herlig tid og det vil fortsette, men vi har et års pause. Kanskje ny plate i 2010.

Daniel Gildenlöw fra Pain of Salvation var en del av Flower Kings, hvordan fikk du overtalt han – og hvorfor akkurat Daniel?
Jeg bare ringte og spurte om han ville synge på et par låter – etter det spurte jeg om han ville være med oss på scenen. Han var med mellom 2002 og 2004.

Hvor går veien videre for Flower Kings?
Det kan jeg egentlig ikke si – men vi har som sagt et friår og så får vi se hva som er neste sak – vi trenger å finne nye veier.

Foxtrot er navnet på labelen, du har en sønn med navn Peter Gabriel. Det gjør det umulig å ikke kommentere Gabriel sin Genesis periode, hva er det som er så stort med den perioden?
Det får du si, nei seriøst…det var ikke meg som ga labelen navn men en fyr uten peiling på Genesis. For meg er Genesis mellom 1971 og 1977 et stort band – jeg liker fremdeles den musikken.

dersom du skulle bli manager og sette sammen et all-star prog band med folk fra perioden 1960 og fram til I dag, hvem ville du valgt?
McCartney - Bass, Elvis Costello - vokal, David Bowie - vokal, Steve Winwood - Hammond & vokal, Dave Gilmour – gitar & lapsteel, Abe Laboriel Jr- trommer.

Hvordan vil du definere prog? Hva er prog?
Musikk som er fri for dogmer.

Etter å ha vært med på ca.250 cd/dvd utgivelser, en mengde konserter og turnéer – hvordan makter du å være motivert, opplagt og ha energi?
Har ikke peiling, kan ikke for det, det er gøy.

AGENTS OF MERCY – ditt ferskeste prosjekt gir meg, i hvertfall på første del av albumet, en følelse av å høre Genesis med Peter Gabriel dersom han aldri hadde forlatt bandet og de hadde sluppet et album nå. Hva tenker du om min reaksjon på ditt strålende nye album?
Muligens ja, det har den ”smaken” i noen få sanger – instrumenteringen, stemningen og Nad sin vokal.

Vil det bli turnè med AGENTS OF MERCY prosjektet?
Muligens – konsertpremiere er i Juli.

Hva blir det neste?
Et jazz/afro/fusion album kalt 3rd World Eletric – sammen med Jonas Reingold, Lalle Larsson og Karl Martin Almkvist. Mye av albumet er en hyllest til den avdøde Joe Zawinul. Kult at vi har fått med noen få høyt profilerte amerikanske trommiser på prosjektet.

Så hvem tok intiativet til å få stablet Transatlantic på beina igjen og hva kan vi forvente å høre på det nye albumet?
Neal Morse var den som spurte oss – eller ”forandret mening” om å la TA sove…..kan ikke si hva dere skal forvente, men jeg tipper at de som likte de andre utgivelsene vil like denne også.




















 
spacer.png, 0 kB
spacer.png, 0 kB
spacer.png, 0 kB
spacer.png, 0 kB